Møte med lege/helse

Når den somatiske pasienten har vært utsatt for seksuelle overgrep kan det gi utslag og vises i ulike tilleggsproblem når det gjelder diagnostisering og behandling. Her pekes det på en del områder behandleren bør være oppmerksom på.

Relasjoner

Noen av de som har erfaringer med seksuelle overgrep har problem med å stole på andre. De kan trenge tid for å bli trygge. For noen kan det derfor være viktig å for eksempel bruke godt tid før en undersøkelse. Det kan oppleves vanskelig å skulle forholde seg til mange ulike personer både under en undersøkelse og i et lengre behandlingsforløp.

Å bli spurt direkte

Flere av gjestene ved senteret har uttrykt at de ønsker å bli spurt direkte om de har vært utsatt for seksuelle overgrep. Mange sier at de selv synes det er vanskelig å fortelle, og at det ville vært lettere å bli spurt direkte.

Tap av kontroll

Mange pasienter som har opplevd incest eller andre seksuelle overgrep har behov for å ha kontroll over egne liv og kropp. Dette behovet bunner ofte i at de som barn ble fratatt kontrollen og andre tok makt over dem. Det å få behov for medisinsk hjelp ved sykdom kan oppleves som tap av kontroll for noen.

Det kan være skremmende å ikke vite hva en behandling skal gå ut på. Gjør det vondt? Skal de ta blodprøver? Må jeg kle av meg? Skal det være mange til stede? Fysisk nærhet oppleves vanskelig for mange. En lege eller sykepleier kan ha behov for å både ta på, flytte på eller gjøre inngrep på pasienten. Dette kan oppleves ubehagelig, og gjelder særlig om denne berøringen kommer uforberedt. Ved innlegging på sykehus kommer i tillegg pasienten bort fra sine nærmeste, og kan kjenne seg ”prisgitt en overmakt”. Dette kan minne om overgrepssituasjonen i barndommen.

Kroppsliggjøring

Dersom en behandlingssituasjon blir travel med lite tid til kommunikasjon, vil pasienten kunne føle seg ”bare som en kropp”. Dette kan gi minner fra overgrepssituasjoner. Mange som har vært utsett for seksuelle overgrep opplever skam knytta til egen kropp. Det å være avkledd kan derfor oppleves vanskelig for noen, og gi minner knytta til overgrepssituasjonen.

Gynekologiske og andre intime undersøkelser

Det å bli undersøkt på intime kroppsdeler kan gi direkte assosiasjoner til overgrep. Noen kan forbinde dette med skam og smerte. Slike undersøkelser kan være svært vanskelige, og noen pasienter kan da dissosiere. Med dette mener vi å sette seg selv utenfor situasjonen og blokkere for inntrykk fra omverden. Dette merker ikke alltid behandler, men kan være svært ubehagelig for pasienten.

Fysisk smerte

For mange var de seksuelle overgrepene svært smertefulle. Det kan da senere oppstå en forbindelse mellom fysisk smerte og vonde minner. Noen kan derfor synes å overreagere. Dette er noe mange er bevisst, og som igjen kan gjøre situasjonen belastende. Det å oppleve seg selv som vanskelig, en som tar ekstra plass, eller bli sett på som sytete kan oppleves vanskelig. Mange barn som opplev seksuelle overgrep dissosierer. Dette kan være en strategi noenvelger å bruke senere også. Disse kan virke tilsynelatende uberørt av smerten, og ”tåle alt” i tausheten.

Undersøkelser av enkelte kroppsdeler

Undersøkelser av steder på kroppen som vært utsett for seksuelle overgrep, kan utløse flashbacks. Dette treng ikke bare å gjelde de intime områdene, men kan være halsen som ble holdt rundt, handa eller hodet som ble presset ned.  Skjer slike flashbacks vil behandler kunne oppdage dette gjennom ulike reaksjoner, mens noen kan dissosiere. Det er derfor viktig å hele tiden kommunisere med pasienten.

Å sette grenser

For noen kan det være vanskelig å uttrykke egne behov, si fra ved misnøye eller sette andre ”naturlige” grenser. Dette kan for enkelte være særlig vanskelig i en pasientrolle, da de kan oppleve å være underlagt andre sin makt eller autoritet. Noen kan synes det er lettere å si fra om dette dersom de opplever at det er mulig å sette grenser. Dette kan for eksempel være ved at en lege poengterer at en bare skal si fra om noe oppleves ubehagelig, eller spør hvordan det går.