Møte med lege/helse

Når mennesket du møter har vært utsatt for seksuelle overgrep kan det gi seg utslag i ulike tilleggsvansker når det gjelder diagnostisering og behandling. Her peker vi på endel områder behandlere bør være oppmerksom på.

Relasjoner

Noen av de som har erfaringer med seksuelle overgrep har problemer med å stole på andre. De kan trenge tid for å bli trygge. For noen kan det derfor være viktig å for eksempel bruke tid før en undersøkelse. Det kan oppleves vanskelig å skulle forholde seg til mange ulike personer både under en undersøkelse og i et lengre behandlingsløp.

Å bli spurt direkte

Flere av gjestene våre har fortalt at de ønsker å bli spurt direkte om de har vært utsatt for seksuelle overgrep. Mange sier at de selv synes at det er vanskelig å fortelle, og at det ville vært enklere å bli spurt direkte.

Tap av kontroll

Mange mennesker som har opplevd incest eller seksuelle overgrep har behov for å ha kontroll over eget liv. Dette behovet bunner ofte i at de som barn ble fratatt kontrollen, og andre tok makt over dem. Det å få behov for medisinsk hjelp ved sykdom kan oppleves som tap av kontroll for noen.

Det kan være skremmende å ikke vite hva en behandling går ut på. Gjør det vondt? Skal de ta blodprøver? Må jeg kle av meg? Blir det mange tilstede? Fysisk nærhet oppleves som vanskelig for mange. En lege eller en sykepleier kan både ha behov for å ta på, flytte på eller gjøre inngrep på mennesker. Dette kan oppleves som ubehagelig, og gjelder særlig om denne berøringen kommer uten varsel. Ved innleggelse på sykehus kommer i tillegg mennesker bort fra sine nærmeste, og kan føle seg overmannet. Dette kan minne om overgrepssituasjonen i barndommen.

Kroppsliggjøring

Dersom en behandlingssituasjon blir travel med lite tid til kommunikasjon, vil mennesker kunne føle seg som «bare en kropp». Dette kan igjen gi minne fra overgrepssituasjoner. Mange som har blitt utsatt for seksuelle overgrep opplever skam knyttet til egen kropp. Det å være avkledd kan derfor oppleves som vanskelig, og gi vonde minner.

Gynekologiske og andre intime undersøkelser

Det å bli undersøkt på intime kroppsdeler kan gi direkte assosiasjoner til overgrep. Noen kan forbinde dette med skam og smerte. Slike undersøkelser kan være svært vanskelig, og noen kan dissosiere. Med dette mener vi å sette seg selv utenfor situasjonen, og blokkere for inntrykk fra omverden. Dette merker ikke alltid behandleren, men det kan være svært ubehagelig for pasienten.

Fysisk smerte

For mange var de seksuelle overgrepene veldig smertefulle. Det kan seinere oppstå forbindelse mellom fysisk smerte og vonde minner. Noen kan derfor overreagere. Dette er noe mange vet om, og som kan gjøre situasjonen belastende. Det å oppleve seg selv som vanskelig, en som tar ekstra plass, eller å bli sett på som sytete kan oppleves vanskelig. Mange barn som opplever seksuelle overgrep dissosierer. Dette kan være en strategi noen velger å bruke på et seinere tidspunkt også. Disse kan virke tilsynelatende uberørt av smerten, og tåle alt i taushet.

Undersøkelse av enkelte kroppsdeler

Undersøkelser av steder på kroppen som har blitt utsatt for seksuelle overgrep, kan utløse «flashbacks». Dette trenger ikke å bare gjelde de intime delene, men kan være halsen som ble holdt over, hendene eller hodet som ble presset ned. Skjer slike «flashbacks» vil behandler kunne oppdage dette gjennom ulike reaksjoner, mens noen kan dissosiere. Det er derfor viktig å hele tiden kommunisere med pasienten.

Å sette grenser

For noen kan det være vanskelig å uttrykke egne behov, å si i fra ved misnøye, eller sette andre naturlige grenser. Dette kan for enkelte bli særlig vanskelig i en pasientrolle, da de kan oppleve å være underlagt andre mennesker sin makt eller autoritet. Noen synes kanskje det er lettere å si ifra om dette, dersom de opplever å bli gitt tillatelse for å sette grenser. Dette kan for eksempel være ved at en lege poengterer at det bare å si ifra om noe oppleves som ubehagelig, eller spør hvordan det går.