Vårt tilbud
 
»  For utsatte
»  For pårørende og foresatte
»  For yrkesgrupper
 
Emner
 
»  Mistanke om overgrep
»  Hva er incest/seksuelle overgrep?
»  Hvem kan hjelpe
»  Om selvhjelp
»  Nyttige lenker
 
Om senteret
 
»  Forsiden
»  Medarbeidere
»  Styret
»  Våre åpningstider
»  Kontakt oss
»  Bilder fra senteret
»  Om oss
 
Finn SMISO-senter
 

Vi er del av ett nettverk av sentere over hele landet. Finn ditt SMISO-senter her.

 
SMISO har også egen Facebook-side.
SMISO
Tel: 77 65 20 44
E-post: post@smiso.no

Døgnåpen støttetelefon for incestutsatte og pårørende:
Grønt nummer: 800 57 000. Betjenes av Incestsenteret i Vestfold.

Alarmtelefon for barn og unge:
www.116111.no | Tel: 116 111

Verdt og lese

Verdt å lese
Kanskje vi burde legge ned like mye ressurser i å lære barn å snakke med voksne, som vi bruker på å lære voksne å snakke med barn.

På denne tiden av året vil vi på Støttesenter Mot Incest og Seksuelle Overgrep (SMISO) hylle noen. Egentlig hyller vi folk hele tiden, når vi tenker tilbake på alle de flotte møtene vi har med mennesker. Vi framsnakker med glede lærere, helsesøstre, rådgivere, sosiallærere og andre som daglig er i kontakt med barn.

Vi skryter av ansatte i barnehagene, ikke minst de mannlige. De lever farlig. Vi hyller ofte andre voksne. Kanskje er det fordi voksne som er i kontakt med barn, og som virkelig gjør en forskjell, er så lett å få øye på. Slike mennesker er idealer. Vi skryter av dem og deres empati. Det er vel fortjent.
Å snakke med barn er egentlig et fag med drøssevis av studiepoeng. Det er i vinden som aldri før, og blir nevnt i nesten alle festtaler. Snakkingen er en kompetanse som etterspørres og utvikles hele tiden. Når vi er ute å forebygger seksuelle overgrep - for eksempel i alle skolene i hele fylket - får vi på SMISO ofte høre at vi er flinke til å snakke med barn. Vi ser ikke på oss selv om eksperter på dette, men heller som ganske gode til å snu litt på flisa. Vi er veldig gode til å lære barn å snakke med oss voksne. Til det trengs det spesialkompetanse. En kompetanse særlig 10-12 åringer har spesielt mye av. Det er barna som har satt oss på tanken, og av og til spør de oss om denne vanskelige og intrikate problemstillingen: Hvordan skal barn snakke med voksne?

Denne gangen vil vi hylle barna. En rungende hyllest, gjerne med brus og boller, ballonger og sjokoladekake - til de som forteller og tenker og snakker med oss. Barna som er helt avhengige av at vi voksne ser dem. Og helt avhengig av at vi voksne handler når de har fortalt.
For å bli voksen, er det en forutsetning å ha vært et barn først. Og barn snubler i mangt og mye. De tryner på sykkelen, og faller ned fra trær og setter aldri korka på tannkremtuben. Og så jævlig sannheten enn er; barn ignoreres, mobbes, blir slått, manipulert, bannet til og kjeftes på av mange. Av andre barn, selvsagt, men også såkalte trygge voksne. Tenk på dette et lite øyeblikk; vet du hva du som voksen kan og skal gjøre når kjipe ting skjer? Hva visste du om det når du var et barn? Hadde du denne kompetansen da? Kompetansen til å sette i gang et helvete for noen andre voksne, slik du kan nå? Tør du det? Å endre et mishandlet barns liv med å ta situasjonen på alvor? Eller er du av den som vet noe, men som mener det tilhører privatlivets fred?

Vi møtte en gang en lærer som ikke ville at vi skulle avdekke incest, mishandling og overgrep på skolen der hun jobba. Hun mente de ikke hadde kapasitet til det. At det ble for arbeidsomt. Det er sant. I en annen kommune mener ordføreren at det ikke finnes incest, slik sparer kommunen 15000.- i året. Da slipper de å få besøk av oss, og benytte seg av våre tjenester. Oss plagsomme folk, som absolutt skal sette folk i fengsel for å være grenseoverskridende mot barn. Oss voksne – som snakker med barn – og tar dem umiddelbart på alvor. Det er klart vi må sette i gang endringer i ungens liv øyeblikkelig. Det er klart det er ubehagelig for voksne. Vi er så heldige å ha det som jobb; å avdekke, gripe inn og lage et helvete i noen familier. Familier der barn lever med vold, mishandling og incest. Det er ingen menneskerett å være forelder. Særlig ikke om du er et uansvarlig barn selv. Da kommer vi og tar deg.
Hva med et fag på skolen? Et fag som handlet om livet. En del av faget blir å øke barns evne til å fortelle. Da ville nok dere som har skuffen full av papirer på dokumentert kompetanse i å snakke med barn, faktisk skjønt at kompetansen ligger i de fleste av oss. To stykk ører og en munn indikerer at det å lytte er meget viktig. Snakke, først etter å ha lyttet ferdig. Og så kan man også bruke øynene til å se. Se hva som egentlig skjer. Ikke være som strutsen. Er vi åpne for denne samtalen? Tenk om barnet forteller oss noe kjipt, hvordan skal vi reagere da?
Barn, altså: “Er du til å stole på? Er du han/henne som ønsker meg noe godt? Vet du noe om disse tingene jeg skal fortelle om? Kjenner du mamma og pappa for godt? Sladrer du? Vet du forskjellen på sladring og hjelping? For det har SMISO fortalt oss om på skolen; at det å hjelpe noen, er ikke å sladre. Det er å finne hjelp, på en slik måte at min integritet tas hensyn til. SMISO sier også at dersom du ikke gidder høre etter når jeg forteller, går jeg bare til en annen voksen. Og så videre. Helt til jeg finner en som klarer å høre”.
Barn tenker ofte: «Kanskje har du hørt meg fortelle før. Kanskje har du blitt helt oppgitt av all min merkelige adferd, eller de sprø tingene jeg har gjort for at du faktisk skulle bli oppmerksom på meg. For det var jo det jeg prøvde på, da jeg knuste ruta, ropte og skrek, var urolig. Det var min måte å snakke på, men du lyttet ikke med hjertet. Du så hva jeg gjorde, og snakket. Ørene og hjertet hang ikke med. Hvem er den empatiske voksne? Hvor er du?»
Hvis du er et barn, og lurer på om (for eksempel) de nye fosterforeldrene dine virkelig er til å stole på, altså empatiske nok til å høre på deg og gjøre noe med det. Her er et triks:
Gi dem en kattunge. Gi kattungen et søtt navn. For eksempel Jasmine Helledussan. La de voksne være sammen med katten i 3 måneder. Masse kjærlighet og kosing og stryking og foring. Både dyrisk og menneskelig purring. Så kidnapper du kattungen, liksom. Altså, du bare tar den med til et annet sted, der du passer veldig godt på den. Se da hvordan de voksne reagerer. Kanskje du sier at du har den innelåst et sted, der du kanskje kiler den med en fjær.
Blir de voksne fortvilet, gråter de masse - ja da er de nok empatiske. Levér tilbake kattungen, og ta deg en prat med dem. Om dine opplevelser. Følelser. Og ikke minst hemmeligheter.
Dette skal du selvfølgelig ikke gjøre, men er ment for å få voksne til å forstå at barn prøver å nå inn til deg. Det er ikke nok at du bare er tilstede. Du må også være til stede. Skjønner du ikke forskjellen, er det stor fare for at katten din blir kidnappet!

God snakkesommer, alle.

Hilsen oss på SMISO Troms
Lene, Bjørn, Maunga, Ann Kirsti, Beate, Eirik, Nina og Audrain.

Så fint at du vil se på denne siden
Vi vet ikke hvem du er, eller hvor mange år du er. Vi vet ikke hva som er grunnen til at du vil lese om det som står skrevet her. Hvis du er liten, kan det være vanskelig for deg å forstå alt som er skrevet her.
Les mer
Kalender
 
Hjertesamling
Tilbud om Hjertesamling <3 til din barnehage
Våre åpningstider
Åpningstider på SMISO
Vaffelfredag – en hyllest til vaffelen, trivsel og sosial samvær.
Fredager 2015
 
Aktuelt
 
Vi møter stadig oftere på barn som har vært på nett
Vi møter stadig oftere på barn som har vært på nett fra de var veldig små/unge, og definitivt ikke er utstyrt med tilstrekkelig digital dømmekraft. Som man kan lese i denne saken, rammes også barn som ikke er på nett. Europol advarer: Eksplosjon av hendelser med utpressing på nett: 7-åringer utsettes for overgrep En ny trend viser at barn som i utgangspunktet ikke er på nett også bli utsatt for seksuelle overgrep der. 20. JUNI 2017 KL. 11.32 DEL PÅ FACEBOOK (Dagbladet): Europol - EUs byrå for politisamarbeid - har sendt ut en advarsel om nett-tvang og utpressing av barn. Politiet melder at antallet episoder hvor barn tvinges og utnyttes på nett, i form av digital utpressing av nakenbilder eller penger, har eksplodert de siste årene. Overgrepene skjer ofte gjennom såkalt «webcam blackmailing», der barna blir presset på web-kamera, skriver Europol i en pressemelding. I en rapport utgitt mandag avsløres det at det blant ofrene finnes barn helt ned i sjuårsalderen som målrettet blir utnyttet på nett. Alvorlige konsekvenser for mange En annen trend Europol har sett er gjerningspersonens ønske om at barna som utpresses inkluderer andre barn i bilder og video. Det kan være søsken eller jevnaldrende. Dette fører da til at de barna som i utgangspunktet ikke er på internett også kan være ofre for overgrep på nett. Barna som utsettes for dette kan få psykologiske problemer, og det skal være flere tilfeller hvor barn har skadet seg og vist tegn til selvmord etter slike hendelser. Antallet overgrep som meldes inn til politiet er få, skriver de. Dette fordi ofrene ikke ønsker å vise de krenkende bildene, eller fordi ofrene selv ikke vet at de er utsatt for overgrep på nett. To hovedgrunner Ifølge politiet har lovovertrederne to hovedgrunner når de går målrettet inn for å utnytte et barn. Det kan være seksuell interesse for barna, hvor målet med utpressingen er å anskaffe seg overgrepsmateriale, som bilder og video av barnet. Det kan også være et ønske om et fysisk møte utenfor nettet. Et annet motiv kan være av økonomisk interesse, hvor målet er å sitte igjen med økonomisk vinning etter utpressingen. Hovedtyngden av ofrene hvor overgrep eller overgrepsmateriale er målet, er jenter (84 prosent). Mens gutter utgjør 53 prosent. Når økonomisk vinning er hovedmålet, er det oftest gutter som er målgruppen. Her er det snakk om 32 prosent gutter og 2 prosent jenter. Ifølge Europol er dette en relativt ny trend innen seksuelle overgrep på nettet. #Say No-kampanje Råd mot utpressing på nett: * Ikke del mer, og ikke betal noe * Se etter hjelp, du er ikke alene *Bevar beviser og ikke slett noe *Stopp kommunikasjonen og bloker personen *Rapporter det til politiet Kilde: Europol Denne utviklingen bekymrer, og Europol i samarbeid med «European law enforcement community» annonserer derfor en #Say NO-kampanje. Målet med kampanjen er å gi informasjon til de som har og kan bli utsatt for slike nett-overgrep. Den skal også understreke viktigheten av å melde i fra. - Å beskytte våre barn er en av de viktigste oppgavene for rettsystemet i Europa og i hele verden. I Europol er vi forpliktet til å håndtere enhver trussel mot våre barn og bringe rettferdighet til alle som skader dem, sier Rob Wainwright, direktør i Europol.
Etter Hemsedal saken
Saken om de tre mennene som ble frifunnet for gjengvoldtekt, aktualiserer debatten rundt prosessen utsatte kvinner og menn, jenter og gutter opplever når de skal anmelde seksuelle overgrep? Hva skjer når jeg anmelder? Hvordan blir livet mitt frem til en mulig rettsak? Blir utsatte forberedt godt nok på hva som møter en? Dette mener vi på SMISO Troms v/daglig leder noe om – hør intervjuet her
» Vis nyhetsarkiv
 
 
Webdesign og utvikling av Kontakt Media